Vadedammen i nord | Huldreberget | Østensjø gård: Smia | Østensjø gård: Låven på Søndre gård | Østensjø gård: Drengestua | Bølerbekken | Tallberget | Husmannsplassen Bakken | Oldtidsveien | Langerudbekken |

Gravfelt fra jernalderen

Her på toppen av Tallberget kan vi se flere graver fra jernalderen, 500 f.Kr. – 1000 e.Kr. Det er ikke foretatt noen arkeologiske utgravninger, men gravene er røvet. Det ser vi ved at det ikke er en haug, men snarere en grop som utgjør graven. I alt er det påvist 5 sikre gravrøyser, den ene med en diameter på hele 16 m. Vi vet ikke hva de har skjult, om det fremdeles er noe å finne etter at de er røvet eller hvem som er gravlagt her. Gjennom gravfeltet går det en ferdselsvei som vi må anta er like gammel som gravene. Veifaret er godt synlig og følger åsryggen i nord-sør-retning.

Gravfeltets utstrekning er forholdsvis stort til å være i Oslo. Over gravene har det vært en røys. Vi finner mye stein som er veltet vekk fra gravene under røving eller benyttet til andre formål. I feltets nordlige del kan man med litt fantasi ane en sirkelformet plassering av steinene. Om dette har noe med gravfeltet å gjøre, at det f. eks. er rester etter en kultplass, er usikkert.

Gravfeltet på Tallberget viser at på den tiden feltet var i bruk, må det ha vært bosetting i nærheten. Nærmeste kjente bosetting på vestsiden av Østensjøvannet fra førkristen tid er Abildsø gård. Gravene ble ofte plassert høyt og fritt, gjerne ved siden av en vei. Dette var en måte å demonstrere makt på og vise de veifarende hvem som rådet grunnen i dette området. I jernalderen må vi anta at landskapet og utsikten var mer åpen enn hva den er i dag.

Gravfeltet er fredet i henhold til lov om kulturminner.