Vadedammen i nord | Huldreberget | Østensjø gård: Smia | Østensjø gård: Låven på Søndre gård | Østensjø gård: Drengestua | Bølerbekken | Tallberget | Husmannsplassen Bakken | Oldtidsveien | Langerudbekken |
Sted: På vestsiden av veien Østensjø terrasse, ganske langt N i veien
En av hovedveiene inn til Oslo i jernalder og middelalder gikk langs østsiden av Østensjøvannet. Du står nå på en rest av selve veitraseen.
I tidligere tider har det nok vært en brukbar ridevei. Med tiden kom det både slep, sleder og vogner og det ble dermed nødvendig å bygge opp veibanen enkelte steder. Det er forholdsvis store veimurer her, flere steder to-tre meter høye, men forsterket og reparert i nyere tid. Veien ligger høyt opp i bergsiden. Nede ved vannet var det myrlendt og ikke farbart på sommerstid. Slik er det mange steder i Norge - veien legges høyt i tørt lende. Om vinteren kjørte man over isen.
Veitraseen du står på var en del av sommerveien mellom Enebakk og Oslo. På den siste strekningen passerte veien Østensjøgårdene, fortsatte langs Østensjø terrasse, over åsryggen ved Søndre og Nordre Skøyen, ned til Bryn, Etterstad og Galgeberg, før den gikk inn i byen. Veien på dette stedet ble brukt helt til Østensjøveien ble bygget i 1850-årene.
På vestsiden av Østensjøvannet, ved gravfeltet på Tallberget, har vi trolig også et veifar fra jernalder. Lenger sør ved Langerud er det et veistykke og flere graver som er tidsbestemt til de første århundrer av vår tidsregning (romersk jernalder).
Sporene etter gamle veifar i området ved Østensjøvannet viser at det i jernalder og middelalder har vært betydelig trafikk inn og ut av Oslo, men også mellom gårdene.
Restene av veitraseen er fredet med hjemmel i lov om kulturminner.
Østensjøvannets Venner 2011 - www.ostensjovannet.no