Vadedammen i nord | Huldreberget | Østensjø gård: Smia | Østensjø gård: Låven på Søndre gård | Østensjø gård: Drengestua | Bølerbekken | Tallberget | Husmannsplassen Bakken | Oldtidsveien | Langerudbekken |
Sted: på vestsiden av Drengestua, Østensjø gård
Funn av steinalderøkser på jordene til Østensjø gård kan tyde på at det har vært drevet jordbruk ved Østensjøvannet fra yngre steinalder, omkring 2.500 år f.Kr. Selve gården Østensjø ble bygget i eldre jernalder, kanskje rundt år 500 e.Kr. Det er ennå ikke funnet spor etter noen gård. I jernalderen (500 f.Kr. – 1000 e.Kr.) var det vanlig å legge gravhaugene like ved gården. Vest for hovedhuset på Nordre Østensjø kan du se en slik gravhaug. Den er ikke arkeologisk undersøkt.
Navnet Østensjø kommer av det gammelnorske ”Austansjor”. Gården kan ha fått navnet etter beliggenheten, øst for sjøen. Deretter har vannet fått navn etter gården – Østensjøvannet.Det var som regel ett eller to langhus på en gård. De fleste husene var mellom 10 og 15 m lange og 7-10 meter brede.
Veggene var bygget av store steiner som var lagt på hverandre, og av flettede greiner tettet med leire. Torvtaket ble holdt oppe av kraftige stolper som stod inne i huset.
Huset var delt i to av en lettvegg, med bolig i den ene enden og fjøs i den andre. På den måten ble varmen fra husdyra utnyttet. Det var ingen vinduer i husene, men en åpning i taket eller høyt oppe på en kortvegg, hvor røyken fra ildstedene kunne slippe ut. Dørene var lave og plassert på langveggene, hvor det også fantes brede benker som ble brukt til sove- og sitteplasser.
Åkrene var små og lå omkring husene. De ble i liten grad gjødslet, og for å unngå utarming av jorda ble de flyttet med noen års mellomrom. Jorda ble vendt med trespader eller pløyd med ard. Steiner som ble ryddet unna, ble samlet i små røyser inne på åkeren eller i kanten av den.
Søndre og Nordre Østensjø gård (inklusive de dyrkede arealene), ble i april 2011 permanent fredet med hjemmel i lov om kulturminner.
Østensjøvannets Venner 2011 - www.ostensjovannet.no