Sted: ved nordvestre hjørnet av låven på søndre Østensjø gård skiltposisjon for temaskilt ved Søndre låve, Østensjø gård

Østensjøgårdene i historisk tid

I Håkon Håkonssons saga beskrives et slag i 1222 mellom birkebeinerne og ribbungene. Ribbunghøvdingen Audun Austansjor, trolig fra Østensjø, falt i slaget. Det er derfor grunn til å anta at Østensjø var en storgård på denne tiden.

Sannsynligvis var det mot slutten av høymiddelalderen at Østensjø gård kom inn under kirken. Østensjø gård hadde fast bosetting gjennom Svartedauden.

Fra reformasjonen i 1536 til 1660 var Østensjø i kongens eie. I 1656 ble Østensjø delt i to selvstendige gårder, og bygslet bort hver for seg.

Nordre Østensjø 1658 – 1875

Gården var i Arnebergslektens eie i over 70 år fra kongen solgte den i 1658. Kjent eiernavn fra denne perioden er Anna Colbjørnsdatter som gjorde seg bemerket i krigen mot Karl 12. i mars 1716. I 1868 ble gården solgt på tvangsauksjon til Thomas J. Heftye. Han skilte ut skogen og solgte resten videre til Halvor Tveter, eieren av Søndre Østensjø.

Søndre Østensjø 1666-1875

Søndre Østensjø kom også i Arnebergslektens eie fra 1666 etter salg fra kronen. Gården var på slektens hender i over 50 år inntil brukeren Haagen Jenssøn i 1719 kjøpte gården. Flere kjente osloborgere eide gården frem til Halvor Haagenssøn Tveter kjøpte den i 1838. Det ble odelsgutten Haakon som kom til å føre farens jordbrukstradisjoner videre. I 1875 kjøpte han begge Østensjøgården av sine foreldre.

Østensjøgårdene etter 1875

Haakon Tveter var sterkt engasjert i kommunalpolitisk tjeneste. Han var medlem av Aker kommunestyre i en 30-årsperiode, fra 1881-1889 som ordfører. Haakon Tveter representerte Akershus fylke på Stortinget fra 1889-1891. Haakon Tveter døde i 1930, 86 år gammel, men gården ble fortsatt værende i slekten. Etter 160 år i Tveterfamiliens eie, ble gården solgt i 1997. Søndre og Nordre Østensjø gård ble i april 2011 permanent fredet med hjemmel i lov om kulturminner.

Østensjøvannets Venner 2011 - www.ostensjovannet.no