I drøye to timer på lørdag 12 oktober fikk 35 fremmøtte en innføring i Ljanselvvassdraget – ”Fra Nøklevann til Sagstua” - som var tema og område for vandringen. Trine Johnsen fra Miljøprosjekt Ljanselva var guide supplert med landskapsarkitekt Ida Hvoslef.
Nøklevann er hovedkilden for Ljanselva selv om en rekke bekker kommer til før den når utløpet ved Fiskevollbukta. Nøklevann avgir også vann til Østensjøvannet, men da ved overføring gjennom den gamle drikkevannsledningen og på det siste stykke i overvannsledning frem til søndre del av Bogerudmyra. Det er tillatelse til fortsatt overføring som for tiden er til konsesjonsbehandling i Norges Vassdrags- og Energidirektorat.
Rustadsaga ble anlagt da oppgangssagene ble innført på slutten av 1500-tallet. I 1688 hadde saga kongelig bevilling til å skjære 3.400 bord i året. Nedover i elva kom det etter hvert også andre virksomheter drevet med vannkraft. Det var både spinneri og mølle.
Ved Skraperudtjern fikk vi vite at det er mye flis på bunnen av tjernet, fordi saglis fra Rustadsaga ble sluppet ut i elva. På Skullerud gård hentet de is fra Skraperudtjern til kjøling av melk. Godt med fisk er det i tjernet, særlig etter den senere tids rehabilitering. Hullet eller Hølet er en plass som ligger i en dump øst for Skraperudtjern. Den asfalterte veien langs vannets vestside er stengt pga fare for ras slik at man nå må gå opp bak Skullerud skole og ned igjen i dalen for å møte elva.
Skullerudstua ble bygd av Skiforeningen i 1981 med skiarena for en rekke vinterarrangementer. Rustad Idrettslag har nettopp satt opp en stue ute på sletta. Etter at elva rolig har passert sletta blir den mer villstyrig på vei videre nedover. Vi gjør en avstikker til restene av husmannsplassen Passerud, i gamle kilder skrevet Piiserud, på folkemunne også benevnt Pisserud.
Vi går under brua som fører opp til Skullerud vannrenseanlegg og snart etter T-banebrua som virker dominerende i den trange elvedalen, men om ikke lenge vider dalen seg ut og vi har den rehabiliterte Sagdammen foran oss. Denne dammen var vannreservoar for en sag man fortsatt kan se restene av. Sagstua, der Ole Olsen Sagbakken bodde med sin familie, ligger litt opp i bakken. Den brant ned for noen år siden, men er nå gjenoppbygget som hytte for barnehagebarn på tur i Ljansdalen. Stua er nå nesten ferdig innredet og skal innvies om kort tid. Vi fikk et hyggelig møte med de koselige stuer og en beretning om hvordan det så ut den saga ble drevet.
På motsatt side, sør for elva og bak en liten kolle, står tuftene etter husmannsplassen Smeden. Og på en kolle rett i syd kan vi finne en av distriktets få bygdeborger fra folkevandringstiden. Et skilt på jordet rett øst for Skullerudkrysset markerer hvor man antar at husmannsplassen med det lite hyggelig navnet Dritut har stått. Rett ved har Røssedalsbekken sitt utløp i Ljanselva.
Vi gikk helt ned til E6-brua. Her er det bygget en rensedam som ble anlagt i forbindelse med bygging av Skullerudkrysset i 1998. Hensikten med dammen er å rense vannet fra veien før det når elva. Første del er en lukket slamavskiller som tar i mot sand og grove partikler. Andre del er en åpen dam der det meste av finstøvet skilles ut. Plantevekst i dammen gjør rensingen mer effektiv. ”Det er viktig å beholde vannet i vassdraget”, understreker Trine Johnsen som fortalte at alternativet ellers ville være overføring til renseanlegget på Bekkelaget. Dette er en av Norges første rensedammer som det senere er bygget flere av. Rensedammer er det også planer om å bygge i tilknytning til et par av bekkene som renner ut i Østensjøvannet.
Kartet som Ljanselva Miljøpark har utarbeidet, med beskrivelse av de stedene som passeres langs Ljanselva, er en fin guide for den som vil oppleve ”en livsnerve i gammel og ny tid”. Kartet koster kr. 20. (Henvendelse: L. Bertnes – tlf. 22 28 65 85). Turen fra Skullerudkrysset og videre mot Fiskevollbukta kan derfor også anbefales.