Sommerfuglene er, sammen med billene, en av de aller største insektordner, med 150 000 arter på verdensbasis. De mange familiene grupperes i 8 overfamilier for å forenkle oversikten og to av disse skal vi se nærmere på her: smygere (Hesperiidae) og dagsommerfugler (Papilionoidea)
Smygere og dagsommerfugler kjennes lett på kraftige farger, oftest aktive på dagen, kølleformete antenner og at de ofte hviler med vingene loddrett opp (når de ikke solbader for å samle varme).
Sommerfuglene har sugesnabel og drikker nektar fra blomster. Fugl og snylteveps er blant deres viktigste fiender. Artene har som regel 2 hvilestadier (egg og puppe). Eggene som legges blir til larver som ofte har en helt annen diett enn de voksne individene. Når larven har utviklet seg ferdig, forpupper den seg. Enten ved å vikle seg inn i beskyttende objekter eller bare feste seg selv opp ned under en gren/blad. Så skjer den fantastiske forvandlingen som ender med at det kommer en fiks ferdig sommerfugl ut, med et helt annet utseende og funksjon enn larven den nettopp var.
Det finnes bare én familie smygere, som til gjengjeld har 3000 arter i verden. I Norge ca. 10 arter.
4 familier med tilsammen ; svalestjerter, hvitvinger, glansvinger og nymfevinger.
Svalestjertene har gått drastisk tilbake i nord-Europa og er totalfredet. ikke sett ved Østensjøvannet siden Tveter fant larver i 1925. Larven er hovedsaklig grønn og svart med flere oransje prikker i rader, for den som skal ut å lete.
Foto: Odd Bruce Hansen
Ildgullvinge
bilde ikke fremskaffet ennå
