Virvelløse dyr

Mangfoldet blant de virvelløse dyrene (invertebratene) er enormt. Det tar lang tid å sette seg inn i egenskaper og utbredelse til disse dyregruppene. Vi tar her sikte på å gjengi beskrivelser og bilder av dyr som er funnet ved Østensjøvannet. På bildet ser vi en Iberiasnegl etter et regnskyll i 2002 (foto Audun Brekke)

Begrepet "virvelløst dyr" henspeiler på at organismen ikke har noen ryggsøyle (ofte med forbenete virvler omkring), slik f.eks. fugl, fisk og pattedyr (du!) har. I dyreriket er det mange flere rekker med virvelløse dyr enn de som har ryggvirvler. Mange av disse rekkene kjenner du sikkert godt, mens andre har du kanskje aldri hørt om. Vi skal ikke gå igjennom alle her, men noen av rekkene blir behandlet nærmere der vi har informasjon om arter og individer ved Østensjøvannet. Først kommer de som kanskje er minst kjent for deg, mens på slutten av listen kommer de gruppene som er bedre kjent.

Noen av dyrerikets rekker

• Leddyr med underrekkene
  • Insekter
    • Dagsommerfugler
  • Krepsdyr
  • Edderkoppdyr
    • Edderkoppnett
• Svamper: små, primitive, fastsittende dyr, med uregelmessig form. Har ikke indre organer, men ett ytre lag oppstivet av forkalkede celler og et indre lag fyllt med en geléaktig masse. Representert i ferskvann med familien Spongillidae. Ferskvannssvamper sitter på stein eller planter, som brune eller grågrønne klumper. 5 arter i Norge.
• Nesledyr: mest kjente grupper er maneter og koraller som kun lever i sjøen. Ferskvannsarter finnes i klassen småmaneter (Hydrozoa). Sylinderformet kropp, kun to cellelag (indre og ytre) der mellomrommet er fyllt med en gele. Neslecellene, som har gitt rekken navn, inneholder små pigger (stiletter) med giftstoff som sprøytes inn i byttedyret. Dette utløses ved berøring. Artene i slektene Hydra og Chlorohydra kan bli 1-3 cm lange.
• Flatormer: ormer og mark som oftest flattrykt horisontalt. Mange lever som parasitter i andre større organismer. Eksempler; flimmerormer, ikter og bendelormer.
• Slimormer: Forekomst av ferskvannsarter i Norge er lite kjent.
• Hjuldyr: Flesteparten av artene i denne gruppen lever i ferskvann, fuktig jord eller mose. Opptil 1mm lange. Tross størrelsen har de en avansert struktur, hvor et av kjennetegnene er en krans av flimmerhår (cilier) foran, som både fører mat inn i munnen og driver dyret fremover i vannet. Overlever tørkeperioder ved å gå i dvale.
• Krassere: Ormlignende parasitter i tarmen hos virveldyr (særlig fisk). Størrelse 1-3 cm. Et av kjennetegnene er at hodet er dekket av pigger, som hjelper til å komme rundt i vertsdyret.
• Taglormer: Flesteparten av artene lever i ferskvann. Påfallende lik hår (f.eks. hestetagl). Kroppen dekket av et vokslignende lag (kutikula). Kan bli 30-50 cm lang.
• Bukhåringer: Dyrene i denne gruppen har små flimmerhår (cilier) på buksiden. Opptil 1 mm lange. Mange arter lever i ferskvann og fuktig jord.
• Rundormer: Langstrakte ormer, som oftest hvite eller gjennomsiktige, som er spisse i begge ender. Den enkle kroppsbygningen kan tilpasses mange levesett. Finnes i jord, vann, råtnende organisk materiale eller snylter som indre parasitt på virveldyr. Eksempler er Trikiner i kjøtt og menneskets spolorm. Noen lever inni planter, der en kjent art er potetål, som snylter røttene til potet. 15 000 arter beskrevet.
• Leddormer: Leddelte ormer med bløt og langstrakt kropp. Alle ledd har omtrent samme bygning. Rekken har tre klasser: flerbørstemark (bare i havet), fåbørstemark (i jord og ferskvann, bl.a. meitemark) og igler (flest arter i ferskvann).
• Mosdyr: Små kolonidannende dyr, som regel i havet. 7 ferskvannsarter. Små og uanselige, men veldig vanlige. Dekker som oftest blad, røtter og pinner.
• Bjørnedyr: Små (0,2-0,5 mm) dyr med 4 par bein og en klumpete kropp. Tåler uttørking, og kan i uttørket tilstand overleve -200°C. 60 arter kjent i Norge, men utbredelse lite kjent.
• Bløtdyr med blant annet klassene muslinger og snegler