Fakta om: |
Vepsevåk |
Vitenskapelig navn: |
Pernis apivorus |
FOTO : ELLEN ASKUM
| Kjennetegn | Vepsevåk har et vingespenn på opptil 150 cm. Den minner i utseendet om musvåken. Den er imidlertid noe større og har annerledes fluktsilhuett. Hodet er mindre enn musvåkens og i flukt holdes hodet framstrakt på samme måte som hos gjøken. Rektangulær eller oval mørk knokeflekk og svart bakkant på vingene. I motlys gjennomlyses svingfjærene i større utstrekning enn hos musvåken. |
| Hva spiser den? | Føden er overveidende veps og humle som den får tak i ved å grave fram hele bolet. Dersom denne føden ikke er tilgjengelig kan den ta frosk, firfisle og fugler |
| Hvor er den? | Hekker over mesteparten av Europa. I Norge i de sørøstlige deler i et belte fra Agder til Trysil |
| Hekkebiologi | Vepsevåken er en utpreget skogsfugl, som hekker i åpen ukultivert løv- og blandingsskog, enkelte steder i ren barskog. Reiret plasseres høyt oppe i et tre og bygges av friske kvister med løv på. Ungene, oftest 2, blir i reiret i ca. 6 uker etter klekking, og blir deretter foret av foreldrene ytterligere ca. 2 uker før de blir selvstendige |
| Når er den her? | Meget sjelden gjest ved vannet, men enkeltindivider observeres år om annet |
| Annet | Vepsevåk er rødlistet som nær truet (NT) |