På 1970-tallet fikk vi fiskedød i Østensjøvann på grunn av total oksygensvinn under isen. Årsaken til dette var trolig tilførsler av kloakk og store mengder planter i innsjøen. I dag er kloakktilførselen en brøkdel av hva den var. Imidlertid kan de store mengdene vasspest vi nå har i innsjøen gi mulighet for stort oksygenforbruk når is og snø hindrer lyset å komme til. Vann- og avløpsetaten (VAV) har derfor satt i gang et måleprogram for å følge med i utviklingen
Mengden oksygen i Østensjøvann vil variere med forbruk og tilførsler. Om vinteren vil snø og is hindre tilførsler av oksygen fra lufta og fotosyntesen i plantene hindres av mangel på lys. Den eneste tilførsel vi har av oksygen i denne perioden er via vannet i bekkene og eventuelt grunnvannstilførsler.
Samtidig vil alle organismene i innsjøen respirere (puste) og forbruke oksygen for å overleve. Spørsmålet er om respirasjonen og nedbryting av de store mengdene med dyre- og planterester som finnes i innsjøen (vasspest) vil føre til kritiske forhold for fisk og andre dyr i innsjøen.
VAV er ute annen hver uke på isen på Østensjøvann og måler oksygenmengden i milligram oksygen per liter vann (mg O/l). Når oksygenmengden i vannet er i likevekt med oksygenet i lufta sier vi at vannet er mettet med oksygen (100% metning). Er konsentrasjonen halvparten av dette ved samme temperatur vil vannet være 50 % mettet med oksygen.
Resultater fra målingene så langt.
Målinger av oksygenmengden i kuldeperioden i desember og januar viste en sterkt avtakende oksygenmengde mot dypet (figur 1). Opp mot isen var det godt med oksygen, men allerede på 1 m dyp var oksygenmengden under ca 35 % av metning og fra ca 1,5 m og til bunnen var det svært lite oksygen. Målingene viste også at oksygenmengden hadde avtatt noe i denne perioden.
Figur 1. Konsentrasjonen av oksygen i Østensjøvann i tre prøvetidspunkt.
De neste målingen ble tatt i månedsskifte januar/februar etter en periode med mildvær og snøsmelting (figur 2). Målingene i januar viser en tydelig økning i oksygenmengden i innsjøen siden siste måling og årsaken er store tilførsler av oksygenrikt smeltevann. Kurveformen tyder på at det er tilført ganske mye tungt oksygenrikt vann til bunnvannet. Trolig på grunn av avrenning av salt fra veiene, saltet øker vannets tetthet. Senere har reint smeltevann, som har mindre tetthet lagt seg øverst i vannmassene.
Prøven 10. februar tyder på at oksygenmengden i Østensjøvann igjen har avtatt, men at man har fått en økning av oksygenmengden på rundt 2 m dyp på grunn av tilførsler av salt vann.
Figur 2. Konsentrasjonen av oksygen i Østensjøvann på to prøvetidspunkt.
Prøvene har vist at Østensjøvann har et stort oksygenforbruk, men at tilførslene via bekkene i mildværsperiodene har tilført mye oksygen. Hvordan utviklingen går videre er usikkert, men en lengre periode med kulde vil gi ytterligere netto forbruk av oksygen. VAV vil følge med forholdene utover og gir meldinger til aktuelle etater og myndigheter om utviklingen.