biologi er tema for denne siden

Oversikt/"sitemap"

BESØK VANNET

adkomst

naturfakta

turforslag

naturdagbok

temaskilt

FORENING

arrangementer

styret

arkiv

medlem

kontakt oss

media

"Sothøna"

butikk

VÅTMARKSSENTERET

BIOLOGI

fugl

pattedyr

amfibier

krypdyr

fisk

virvelløse dyr

planter

lav og mose

sopp

tamdyr

VERN

reservatinformasjon

UNDERVISNING

HISTORIE

Østensjø

Abildsø

Bakkehavn

gravskikker

kulturlandskap

PANORAMA

   

Fremmede planter

Fremmede planter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge (kilde: Artsdatabanken).

I Østensjøområdet miljøpark finner vi 9 av de 17 artene som foreløpig står på Den norske svartelista som er en oversikt over arter som kan påvirke de lokale økosystemene negativt.

Disse9 artene er:

I tillegg til artene på svartelista finnes det andre som er godt kjent men som ikke er vurdert av Artsdatabanken. I Østensjøområdet miljpark er det særlig tre som bør nevnes: kanadagullris, kjempebjørnekjeks og edelgran.

I samarbeid med Friluftsetaten i Oslo kommune luker og slår Østensjøvannets Venner miljparken for noen av disse artene. Dette skjer hver sommer og vi oppfordrer alle medlemmer til å hjelpe til slik at disse artene ikke utkonkurrerer eksisterende vegetasjon.

Mer informasjon om fremmede arter i Norge:

Artsliste med bilder og kjennetegn for de forskjellige artene.


Under følger en artikkel som stod i Sothøna nummer 33.

Se også innslag om noen av disse fremmede planteartene på NRKs nett-TV.

Langs Østensjøvannet og områdene rundt finnes det svært mange ulike plantearter. Det har vært gjort flere botaniske undersøkelser og Wesenberg har oppsummert disse og laget en liste som inneholder ca 470 arter som ligger på Østensjø­vannets Venners nettsider. Artene har ulike krav til voksested og de takler konkurranse fra andre planter på ulike måter. Beiting og slitasje er andre stressfaktorer fra dyr og mennesker som de også reagerer ulikt på. Resultatet blir en variert vegetasjon som vi alle gleder oss over når vi går på tur rundt vannet. Ett av målene for verneplanen og den kommende skjøtselsplanen er at det botaniske mangfoldet skal opprettholdes og skjøttes på en best mulig måte. En av utfordringene er å hindre spredning av introduserte arter. En introdusert, innført eller fremmed art kan være alt fra helt ufarlig til katastrofalt. Den kan utrydde andre arter fra området ved å okkupere store arealer der andre planter skulle vokst. I Norge har vi ca 2880 ulike karplanter og minst halvparten av disse har blitt innført av mennesker (Lid & Lid 2005). De fleste av disse har erobret en plass i vår natur, men noen ganske få kan potensielt ødelegge mye. På verdensbasis ansees innføring av fremmede organismer som den nest største trusselen til tap av biologisk mangfold!

Blant de fremmede plantene langs Østensjøvannet, vil Friluftsetaten i Oslo kommune bekjempe følgende arter: Kjempespringfrø (Impatiens glanduli­fera), russekål (Bunias orientalis), kanadagullris (Solidago canadensis), parkslirekne (Fallopia japonica), kjempe­bjørnekjeks (Heracleum mantegaz­zianum) og edelgran (Abies alba). Nye arter kan komme på denne lista når som helst. En ny naturmangfoldlov er under arbeid og der det er forventet strengere krav enn tidligere til hvilke plantearter som kan brukes når du skal beplante nye områder.

kjempebjørnekjeks

Når introduserte arter først har etablert seg på et nytt sted, er det ofte vanskelig å bli kvitt de. De må enten sprøytes eller lukes vekk. Da vi ønsker å unngå sprøytemidler ved Østensjøvannet gjenstår luking og hyppig slått som eneste mulige metoder. Det er tid­krevende og møysommelig arbeid som ofte må foregå i flere år før planten bare kanskje blir borte for godt. Det er to ulike strategier som er valgt for å forminske problemet med innførte arter; kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og edelgran skal fjernes og holdes helt unna miljøparken, mens de andre artene skal holdes i sjakk slik at de ikke sprer seg til flere områder enn der de allerede er.

Kan vi hindre at nye planter etablerer seg?

De fleste plantearter, og i hvert fall de som er nevnt her, har god evne til å spre seg selv, uten hjelp, ved enten frø eller vegetative plantedeler. Det eneste vi kan gjøre for å hindre det er at det ikke er gode vokseforhold for de nye plantene. Da området rundt Østensjøvannet er så variert, har så stor slitasje fra folk og dyr og så mye åpen mark på jordene vil plantene lett kunne etablere seg. Det gjenstår likevel en oppgave som er svært viktig: Kjør hageavfallet ditt til Grønmo, kast ingenting i Miljøparken. Hageavfall inneholder ofte de ovenfor nevnte artene eller andre uønskede arter.

russekål

Hvor finner du disse artene og hva blir gjort?

Kjempebjørnekjeks er observert to steder i miljøparken: Ved Vadedammen og ved parkeringsplassen i sør. For å bli kvitt disse plantene, må rotstokkene graves opp. Les om praktisk gjennomføring av arbeidet med denne krevende arten. Oppfordringen er derfor at hvis du ser denne arten, så gi beskjed til Friluftsetaten (ved Bård Bredesen, 23 42 68 83) eller e-post til Østensjøvannets Venner (naturtips@ostensjovannet.no).

Parkslirekne vokste mellom Vadedammen og Tallberget i en tett bestand som spredte seg raskt. Under arbeidet med Vadedammen i vinter, har denne arten og jorda den vokste i blitt fjernet med gravemaskin. Området hvor den vokste er dekket over med en permeabel duk og dekket med masser fra vadedammen. Hvorvidt alt har blitt fjernet, eller om noe klarer å spire fra frø eller igjenværende plantedeler blir spennende å se til sommeren. Ser dere arten i terrenget, luk i vei!

Kjempespringfrø er bare funnet i et lite antall ved kanten av miljøparken mot Bryn. Plantene ble luket og de som finner flere må gjerne gjøre det samme!

Edelgran vokser ved Østensjø gård i Almedalen. Flere av de store trærne er ringbarket for at de skal dø på rot. De vil bli fjernet før de blir farlige for ferdsel i området.

ringbarket edelgran

Russekål lyser opp rundt vadedammen ut mot Østensjøveien tidlig på som­meren. For at denne arten ikke skal spre seg til andre områder, blir det klippet i dette området hver 3. eller 4. uke hele sommeren.

Kanadagullris er en annen art som har dukket opp flere steder de siste årene. Det er kjent fra andre områder at de lett spres til våtmarksområder, så det er viktig at disse forekomstene holdes i sjakk. Foreløpig er de observert ved Østensjø og Abildsø gård der de er blitt spredt ved pløying og på Eterjodet der de trolig har kommet med hageavfall. Luking og plukking er lov!

Da Østensjøvannet har relativt strenge vernebestemmelser, vil nok mange kvie seg for å gå løs på plantene for å bli kvitt frø og rot. Men når det gjelder disse artene, er oppfordringen fra Østensjøvannets Venner og Friluftsetaten klar: Luk i veg eller si ifra til oss, slik at fagpersonell kan gjøre det før arten har spredt seg for mye!