Vekstssesongen 2002 var enestående lang og varm i Sør-Norge. Sommervarmen satte inn allerede tidlig i april og holdt seg til langt ut i september. Slik våren og forsommeren utviklet seg, med skiftende nedbør og varme, hadde jeg store forhåpninger til høstsesongen. Soppmycelene hadde hatt særdeles fine forhold for å vokse seg kraftige i starten av sesongen og ville gi rik ”fruktsetting” på høsten regnet jeg med. Men høsten ble for tørr og soppsesongen heller dårlig, bortsett fra en kort periode på senhøsten. Slike særpregede år gir imidlertid ofte overraskelser og i år dukket flere nye arter for landet opp.
Fig. 1. Plúteus aurantiorugósus, Oslo, i Almedalen ved Østensjøvann, 6 oktober 2002, leg. A. Græsdal.
Tenk å finne et knippe av intenst oransjerøde - skarlagensrøde sopper på en stubbe. Man kunne tro man var i tropene! Funnet ble gjort av Arve Græsdal ved Østensjøvannet i Oslo i oktober 2002. Beskrivelsen nedenfor bygger på det ferske materialet jeg fikk overlevert. Fotografiene er tatt av Arve Græsdal. Den vakre soppen fins avbildet i en av våre eldre sopphåndbøker under navnet Plúteus coccíneus (Soppflora av M. Lange, norsk utg. ved F.-E. Eckblad, fra 1964). ”Skarlagenskjermsopp” – parallelt til danskenes Skarlagen-skærmhat – foreslås som norsk navn.
Fig. 2. Interiør fra Almedalen, med substrat for Plúteus aurantiorugósus.
Hatt: 2-4 cm bred, først konisk til konveks, til slutt ± plan med oppbøyd kant, overflaten matt, med alderen litt oppsprukket og ruglet-året i partier mot kanten, sterkt og livlig oransjerød - skarlagensrød, litt mørkere i sentrum enn i kanten.
Skiver: frie, tette, opp til 7 mm høye, hvite med snev av gult, eggen ± erodert og gul.
Stilk: 3,5-4 cm høy, 4-7 mm tykk, jevntykk eller litt tykkere nedover, tett, silkefibret, øverst hvit til gulaktig, nedre halvdel ± oransje, tydelig blekere enn hatten.
Kjøtt: tynt i hatten, med svak, ubestemmelig lukt og mild smak.
Sporer: 5,5-6,2 x 4,0-4,7 µm, bredt ellipsoide til subglobose.
Basidier: 4-sporete, ca 27,3 x 7,8 µm.
Cystider: i eggen og på skiveflatene, i eggen (cheilocystidene) mest kølle- til pæreformede, 30-70 mµ lange, 8-35 µm brede; på flatene (pleurocystidene) oftest mer ventrikose med kort, butt hals (utriforme - lageniforme), 30-58 x 10-20 µm, i eggen med ± gult innhold.
Hatthud: av kølle- til pæreformede celler med gult innhold (i KOH).
Hyfer uten bøyler.
Funnet i Oslo: Almedalen ved Østensjøvann, nedre Østensjø gård, frodig bekkedal med mye alm og innslag av bjørk, ask, gran og noen få eiker (fig. 2); i knippe på råtne rester av nedre stammedeler etter en almelåg, 6. oktober 2002. På samme vedrester vokste også skrukkeøre (Auriculária mesentérica) og vedtraktsopp (Clitócybe lignátilis) og på samme lokalitet også punktfotskjermsopp (Plúteus podospíleus).
Plúteus aurantiorugósus er bedre kjent lenger syd i Europa, men synes å være sjelden over alt. I Norden er den tidligere kjent fra Danmark og Syd-Sverige, hvor den har noen få kjente voksesteder nord til Bohuslän og Västergötland. Arten er også kjent i Nord-Amerika og Øst-Asia. Den vokser på døde eller levende løvtrær (alm, ask, lønn, poppel). Den er rødlistet i Danmark, Nederland, Polen og Tyskland. Der den forekommer i Nederland er det særlig på styvede almer og på popler i parker og langs veier.
Bortsett fra noen få vanlig arter som vanlig skjermsopp (Plúteus cervínus) og kantskjermsopp (P. tricuspidátus) er det påvist ca 15 relativt sjeldne arter av skjermsopper her i landet. De aller fleste er knyttet til frodige løvskogshabitater på muld- og leirjord og ikke sjelden vokser flere arter på samme sted. De fleste er grå, brune eller hvite. Ingen andre ligner på ”skarlagenskjermsopp” - fargen er helt unik innen slekten, men vi har en vakkert gul art som heter gul skjermsopp (Plúteus leonínus), som er funnet et tyvetalls ganger på Øst- og Sørlandet. Punktfotskjermsoppen (P. podospíleus), som ble funnet sammen med ”skarlagenskjermsoppen”, har bare vært påvist fire steder tidligere: i Buskerud, Oslo og Østfold, men er kanskje heller oversett enn sjelden. Den hører til en gruppe av små, grå til brune skjermsopper med matt, cellulær hatthud, som ikke er helt enkle å skille fra hverandre. Typisk for punktfotskjermsoppen er at den har mer eller mindre av små, mørke skjell nederst på stilken.
Plúteus aurantiorugósus (Trog) Sacc. is reported for the fist time in Norway, from Oslo. The locality is a small river valley with rich stands of elm (Ulmus glabra) mixed with birch (Bétula péndula/pubéscens), ash (Fráxinus excélsior), some spruce (Pícea ábies) and a few oaks (Quercus robur/petraéa).