Førstehjelp for å lære å gjenkjenne insekter i Norge!

Å bli godt til å bestemme insekter til art er et langt og nitidig studium. Med tanke på at noen mener vi har hundretusener og kanskje millioner av insektarter i verden er det lett å bli motløs når en går igang for å lære seg insekter.

Hvis insektverden er helt ny for deg kan det kanskje være lurt å heller ta en titt på det vi ofte kaller den "overordnede systematikken". Den overordnede systematikken grupperer artene hhv i art, slekter, familier, ordner, klasse, rekke og til slutt rike (dyreriket).

Klassen insekter (Insecta)

Klassen insekter inneholder ca 26 ordner, avhengig av hvilken systematikk man følger. Du trenger ikke reise til tropene for å finne eksempler på arter innenfor disse ordnene.. Med tanke på at Norge ligger langt nord og har færre arter pr. km2, er det interessant at vi kan finne 24 av disse her i landet. Under finner du en oversikt over ordnene, samt kjennetegn for disse ordnene. Til høyre er navn på arter eller grupper gitt. Så kan du slå opp i en naturguide/insektnøkkel for å finne ut mer (For de som lurer når de leser de vitenskapelige navene, ptera betyr "vinge").

• Vingeløse insekter
  • Børstehaler (Thysanura) sølvkre
  • Tohaler (Diplura)
  • Proturer (Protura)
  • Spretthaler (Collembola)
• Insekter som primært hadde vinger (denne gruppen har eller har hatt vinger i evolusjonær tid)
  • Ufullstendig forvandling, der insektet blir stadig likere det voksne individet, gjennom nymfestadier
    • Døgnfluer (Ephemeroptera) 2 eller 3 haletråder, 4 vinger (fremre par store, bakre små), lange fremre beinpar, mange ribber i vingene (som ikke kan foldes), dårlige flyvere
    • Øyenstikkere (Odonata)
      Norske eksempler: libeller/vannymfer
      store insekter, rovdyr som ikke kan folde vingene, lang hale, store øyne, helikopterflukt
    • Steinfluer (Plecoptera)
      Norske eksempler: steinflue
      2 haletråder, vingene ligger flatt oppå kroppen i hvilestilling
    • Rettvinger (Orthoptera)
      Norske eksempler: gresshopper/sikader
      bakbeina forlenget for hopping, forvinger vanligvis tykkere og hardere enn bakvinger, bitende munndeler, hannene "synger" v/å gni bena eller vinger mot andre kroppsdeler. Systematisk oversikt over RETTVINGER I NORGE
    • Vandrende pinner (Phasmida)
      Finnes ikke i Norge, men HVA ER DET?
    • Saksedyr (Dermaptera)
      Norske eksempler: vanlig saksedyr
      3 arter i Norge, 2 herdede haletråder danner en saks på bakkroppen. Systematisk oversikt over SAKSEDYR I NORGE (se link i venstremargen)
    • Spinnfotinger (Embioptera)
      Norske eksempler: finnes ikke i Norge
    • Kakerlakker/knelere (Dictyoptera)
      Rask åtseleter, lange følehorn, taggete bein, brun. Systematisk oversikt over KAKERLAKKER I NORGE (se link i venstremargen)
    • Termitter (Isoptera)
      Norske eksempler: finnes ikke i Norge
    • Støvlus (Psocoptera) veldig små, med eller uten vinger, fluelignende, men bestemmes på vingekaraktérer
    • Pels- og fjærlus (Mallophaga) vingeløse, flattrykte, kraftige gripeklør til å henge fast med
    • Lus (Anoplura)
      Norske eksempler: menneskelus
      blodsugere på pattedyr, lite hode, pæreformet kropp
    • Nebbmunner (Hemiptera)
      Norske eksempler: teger (inkl. vannløper), med den karakteristiske trekantede flekken på ryggen
      plantesugere (f.eks. bladlus) m/sugende munndeler.
    • Trips (Thysanoptera) veldig små, svarte og slanke, vingene ofte bare en hårete vifte, lever i kronbladene på blomster
  • Fullstendig forvandling, der indivet er larve helt til det forvandles til voksent individ via et puppestadium
    • Nettvinger (Neuroptera)
      Norske eksempler: gulløye, mudderflue og kamelhalsflue
      kraftig forgreining i vingenes årer, vingespenn 3mm-10cm, bløt kropp, rovdyr
    • Nebb- og skorpionfluer (Mecoptera)
      Norske eksempler: skorpionflue
      kjennes på nebblignende utvekst på hodet, ofte løftet hale som en skorpion
    • Sommerfugler (Lepidoptera)
      Norske eksempler: dagsommerfugler/møll/svermere
      stor orden; skjellkledte vinger (som ofte har fine farger), kroker som hekter for- og bakvinger sammen. Systematisk oversikt over SOMMERFUGLER I NORGE
    • Vårfluer (Trichoptera)
      Norske eksempler: vårfluer
      larven bor i avlange "hus" av småstein, de voksne har hårete vingekant. Hvert hus er forskjellig, både fra år til år og mellom de som forsøkjer øker
    • Tovinger (Diptera)
      Norske eksempler: fluer/mygg
      bakre vingepar omgjort til små svingkøller slik at det virker tovinget
    • Lopper (Siphonaptera)
      Norske eksempler: loppe
      vingeløse, ofte mikroskopiske, vertikalt flattrykt, kraftige hoppebein, mørkebrune eller svarte
    • Årevinger (Hymenoptera)
      Norske eksempler: veps, humler, maur, plante- og stilkveps
      stor størrelsesvariasjon, 2 vingepar der fremre oftest er større enn bakre, bestemmes ofte på spesielle vingekaraktérer. Systematisk oversikt over VEPS I NORGE
    • Biller (Coleoptera)
      Norske eksempler: løpebiller, marihøne
      Hele 300 000 arter, frontvingene omgjort til harde skjold, antennene og benstruktur hjelper ofte m/bestemmelse til familie, mange kraftige farger. Systematisk oversikt over BILLER I NORGE